Peace frog

Jeg er hjemme fra FHS i helga. Merker at hjemlengselen sniker seg på litt ekstra når det er så langt mellom feriene. Creds til dere der ute som har holdt ut et helt utvekslingsår, uten hjemreiser i det hele tatt. Syns oppriktig talt det er utrolig godt gjort. Personlig tror jeg ikke jeg ville klart det....

Jeg er hjemme en tur og jeg kjenner at det trengtes. Likevel er jeg overbevist om at det blir godt å komme tilbake igjen også. Det trengs bare små pauser, alle trenger en timeout iblandt...

Ellers må jeg bare si at jeg syns det er utrolig koselig å se at det er mange sidevisninger på bloggen min. For alt jeg vet kan statestikken min være helt fjærn, men jeg syns det er koselig å se på tallet uansett. Synd at det ikke går an å legge igjen kommentar. Jeg aner faktisk ikke hvordan jeg skal fikse det der. 

Ellers har jeg vært sammen med mamma i dag. Vi kjøpte kjole og sko til nyttårsballet. Hater jo egentlig å gå i kjole, men syns det blir litt for ille å gå i dongeribukse på nyttårsball. Skal ta tiden på hvor lenge jeg klarer å gå i sko med hæler. Det er det desidert jævligste jeg vet. Skal prøve å make way for the positiv day og si at; klarer alle andre det - klarer jeg det også. 

På Fredag kom det ei lita ugle rullende inn i Børsa sentrum. Jeg stod på busstoppet, med åpne armer, iskald som aldri før, men med forventinger om ei fantastisk helg. Hun gikk av bussen og vi traska litt rundt før vi vendte nesa mot Fredly folkehøgskole og tidenes helg. 

Vi tok oss en tur til Trondhjem, og som alltid så ble det svært trivelig. Tiden gikk monstersakte selv om vi kosa oss og flira masse. Det er ikke ofte det skjer.

<3

Vi har hatt awesome-verksted, vi. Det er utrolig hvor kreative man kan være i blandt. Favoritthobby! Spesielt når Anniken også er med.

 
Fiiine boksen min! 

 
Fiiine boksen til Anniken!

Security hadde elevkveld i kveld. Det er som regel et høydepunkt i måneden. Plutselig sitter du der også har du flira i to timer. Det gjør noe med deg, altså! Temaet var "TV ogsånt", så dresscoden var slampklær. Digg å være påbudt og bruke koseklær. Gymsalen var rigget opp med sofaer, godstoler og madrasser. Oooog - alle fikk en godteripose hver på vei inn. Nidar sponset elevkvelden med 15.000 kr  så vi var fornøyde alle mann.

Moser inn bilder fra underholdningsbiten i morgen. Taperbatteri på pcn. Stay tuned 

Se for deg å leve livet baklengs. Som i reprise, bare fra nå og tilbake til start. Hvor mange ting ville du endret på? Hva med teorien om at alle veiene du har trødd, har vært av en grunn? Ingenting ville vært det samme om du endret historien. Selv om vi vet alt dette, vil vi tilbake. Enten for å gjenoppleve noe, eller for å endre noe. Skal man egentlig se seg tilbake? Skal vi tillate oss å angre på noe vi har gjort, selv om vi vet at vi aldri kan gjøre noe med det?? Stien bak oss er lagt, den er trødd. Det er svært lite å gjøre med det nå. Likevel kan vi se situasjonen på en måte som endrer alt. Vi kan la stien gro igjen og sørge for at ingen trør den opp igjen og gjør våre feil, eller vi kan satse på at vår sti kan gi kunnskap, erfaring og mot til et menneske etter oss?

Selv  angrer jeg på mye jeg har gjort. Selvfølgelig gjør jeg det! Jeg angrer på ting jeg har sagt og på ting jeg har gjort. Jeg angrer spesielt på de tingene som har gått utover andre. Likevel vet jeg at jeg ikke kan hate meg selv for det resten av livet. Ingen av oss er roboter. Vi er ikke programmerte til å gjøre noe som helst, og dermed er det vel heller ikke så unaturlig at vi gjør feil..

-            Den følelsen når man tar et valg og en avgjørelse, kjenner på følelsen av at det var riktig i en måned også innser man at det var den dårligste avgjørelsen ever. Hadde absolutt ikke vært feil med en tidsmaskin nå ? og da. Ting kunne virkelig ha vart evig hadde det ikke vært for den jævla følelsen. Forbanna følelser, hva med å bruke hodet i stedet?

-           Jeg lover deg at alt går glattere om hjernen blir tatt i bruk ? av og til. 

Hvorfor tenker vi egentlig så masse? Er det egentlig sunt? Jeg tror ærlig talt at dumme mennesker har det bedre enn tenkende og nysgjerrige mennesker som ønsker å reflekterer over ting som skjer i livet..

Er det ikke sånn at - det vi ikke vet, det har vi ikke vondt av?

....that sometimes

I love life

Jula kom så ufattelig brått på i år! Det er sikkert mange andre som føler det samme?  Plutselig stod juletreet der, ferdig pyntet foran meg når jeg kom hjem fra jobb.

Jeg jobbet natt til juleaften fra 23.00 - 05.00 og fra 12.00 til 17.00 på juleaften. Gjett om jeg var kanonferdig når jeg kom hjem? På toppen av det hele hadde hele familien sleika opp siste rest av varmtvannstanken vår . Ikke faen heller om jeg dusjer i kaldvan.  Og så glad og positiv som jeg er, ble det en fortryllende aften på tross av lite søvn og null dusj. 

(Jeg gleder meg aldri til jul faktisk. Jeg syns det er forferdelig ekkelt å åpne gaver man kan vurdere om man liker, misliker, ikke ønsket seg, som kunne vært dyrere, finere, mykere - mens det sitter mennesker på gata og kunne gitt alt for et par hansker og en sovepose.  Samtidig har jeg mennesker som kun har det vondt på juleaften, svært nærme hjertet mitt - hvilket gjør det vanskeligere å kose meg skikkelig på selveste kvelden.

Likevel vet jeg at uansett hvor mye jeg sulter meg, nekter å åpne pakker eller gråter - så endrer det ingenting. Jeg prøver heller å gjøre det jeg kan ellers i året, slik at jeg sørger for at jeg har gjort mitt ytterste for deres år. Mer enn det er vanskelig for meg å gjøre.)


Lillebror og jeg har anskaffet oss en slik en tradisjon forresten. Alle julegavene handles inn på lille juleaften. Det blir fort litt stress, men gavene ligger bestandig tidsnok under treet. Det er heller ingen sure miner i min familie, hvilket gjør det veldig levelig og fredlig rundt både middagsbordet og treet.  Også setter alle veldig pris på gavene og det syns jeg hvertfall er veldig, veldig viktig.




Viste dere forresten at JUL stammer fra norrønt jól  og er navnet på hednisk feiringen av midtvinterdagen i norden? Og nå på den kristne høytid for å minne om Jesu krist fødsel. Den kristne juledagen er egentlig  25. Desember. Jeg liker å være realistisk av meg og dessuten er jeg svært lite konservativ også. Tradisjoner er ikke det viktigste som står i hodet på meg fordi jeg forstår at verden står i evig forandring.

Men faktum her er at det heter JOL og vi feirer at sola snur. Jeg feirer ikke bursdagen til folk jeg ikke kjenner, og hvertfall ikke folk som helt seriøst tror de kan gå på vannet.

God jòl videre alle sammen!

Mer vellykket tur til Club La Santa i Lanzarote kunne nok ingen av oss bedt om. Denne turen målte opp til alle forventningene, og jeg tror jeg kan si på vegne av alle 29 som deltok at vi er strålende fornøyd - og maange gode minner og erfaringer rikere.

Den linja jeg går på fhs inneholder masse trening og en del teori. Man lærer seg å sette pris på avslappende og late øyeblikk, kan man si. Mens andre kanskje kjeder seg på kveldstid, har jeg evnen til å kunne ligge i ro i mange herrens timer uten å kjede meg. Går jeg da ut og sosialiserer meg med den gjengen som fra før kjeder seg, tenker jeg "nå går jeg glipp av chill og serietitting med eirik på på B-bygget". Derfor er jeg ekstremt fornøyd med at jeg ikke trenger å finne på masse tull for å ha det kjekt. Jeg trives også enormt godt i eget selsskap.. 

Men selv om jeg liker å ta livet med ro, og trives veldig med å slappe helt av - har jeg flere dager hvor jeg er så rastløs at jeg bare må gjøre noe. Hva som helst, så lenge det er noe. Hyperaktivitet er ikke en fjærn slektning av meg akkurat, men dermed er det så fantastisk at jeg kan ligge i ro i døgnevis å gjøre så lite som mulig, noen dager, også.

Det handler om å kunne stenge ut alt som skjer rundt deg, fokusere på deg og din egen velvære, ta deg god tid og slapp helt av. Jeg har en liten teori om at det kanskje øker levealderen. Føles i alle fall som om jeg utsetter min siste dag når jeg først slapper av fra storetåa og til det ytterste hårstrå

Dagens råd: Ta dæ ei pils og slapp heilt av!

Jeg er kanskje den personen jeg kjenner som er minst opptatt av hva som er på mote og alt rundt det. Hva som er inn og hva som er ut, vet du, - det bryr jeg meg lite om.

Likevel vet jeg hva jeg selv syns er kult og ikke minst hva jeg selv kunne tenkt meg å gå i. Vet ikke helt om jeg kan si at jeg har noen spesiel type stil, men jeg er av en eller annen grunn veldig bevist på at jeg prøver å unngå å bruke ting som er "in". Jeg orker ikke å gå rundt i klær som andre har fortalt meg at er "det man skal gå i nå".
Jeg liker å ha på meg masse farger og gjerne klær som er på kanten til oversize, enten det er meningen med plagget eller ikke. Jeg føler meg vel i de klærne jeg går i, og om noen sier den "stilen min" er rar - tar jeg det heller som et stort komplement.

Klær som pærer preg av rock og bohem - det faller i smak hos meg. Jordfarger er også sykt kult, men det går veldig masse i grått, svart og ellers tydelige farger. Ikke plastell og babyrosa, men rødt, blått, grønt, lilla ogsåvidere.

Klarte å mose sammen noen kule plagg jeg absolutt ikke hadde takket nei til. Må si jeg ser fram til den dagen jeg vinner masse penger i lotto - da skal jeg kjøpe alt jeg har lyst på, også bruke resten på bistand og dyrevern.

Så vet dere det.

Denne måneden har gått i spissene på nervesystemet mitt. Jeg har vært helt utslitt av meg selv og mitt eget hode. Hva om jeg bare kunne gjort unna ting med det samme de la seg i fanget mitt? Hverdagen hadde vært så omgjengelig. Denne måneden har ordet hverdag vært alt annet enn imøtekommende, og det bare på grunn av at jeg er et forbanna vimsehue og en enormt lat person til tider. Noen har lært meg at alt ordner seg, forstår du.

Nå har det seg altså sånn at jeg har fått ordna opp i styret mitt. Og punktet ``få skikk på livet ditt``, nesten fullført. Må bare lære meg å stå opp om morran. Eller stakker jeg min søte htc for at den holder orden på hjernen min. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten checklist på colornote!

Jeg har gjort alt jeg skulle ha gjort i løpet av en månede - på ei lang-helg.  Ord kan ikke beskrive hvor lettet jeg er i skrivende stund.  Et fjell fjernet seg nettopp fra mine skuldre. Jeg misliker veldig når det blir alt for mange ting jeg MÅ gjøre.

- Passet som gikk ut i 2008 er nå fornyet (med et nødpass fordi jeg er lat og ikke fikk rævva i gir før det var for sent.)
Dessuten var det bare jævlig stress å fikse nødpasset også. Først dro jeg på senteret for å ta passbilder. Så ut som en helg på håret, så jeg lot lua være på. Smilte med kjeften åpen gjorde jeg også. Bruker å se litt mer normal ut da.

Når jeg kom tilbake til politistasjonen, utbryter dama i skranken ``ånei, du har jo tatt med lue på! OG med munnen åpen. Du må ta nye. Og du, vi stenger om femten minutter`` Jeg gikk tilbake, tok fire nye passbilder og var enda en snusboks fattigere. Når jeg kom tilbake igjen endte det med at jeg måtte ta hundre bilder til. De måtte jo ha i systemet... Jeg lover deg at det var bad hair day! Hvor lenge varer et sånt pass? Er det ikke 10år?

- Skoleregningen er betalt (eller, jeg har overlatt ansvaret til pappa fordi jeg ikke fikser økonomiske saker selv.)

- Eksamen er overstått (med mindre jeg stryker, hvilket jeg mest sannsynlig gjør fordi noter = gresk)


 

- Medisiner er fikset (døra til legen hvor jeg skulle hente resept var låst, men fordi jeg hadde flaks akkurat i dag ? fikk jeg komme inn å hente den)

- OG jeg har fikset meg masse jobbvakter til julen. Men det selvfølgelig noe med det også.. Det er så utrolig enkelt å skrive seg på masse vakter, regne ut hvor høy lønna blir også tenker man: ?det er lenge til, så det går såå bra?. Så når fredagen faktisk er der  da, og alle skal ut. Der sitter du igjen, ensom og forlatt, på sentralbordet for molde, ålesund og kristiansund taxi, og tar imot telefoner fra skamfulle sundmøringer som skal hjem fra TIDENES fest. 

Men ellers så går det strålende, altså! CHILL is the new thing

Lillebroren min har vært min aller bestevenn, hele livet. Det å være lillebror og alt det innebærer er noe annet enn en bestevenn. Slår du de to sammen, blir resultatet en enestående venn i livet ditt. Jeg og lillebror har slåss, grått, kjefta, smila, ledd, vært redd, vært glad, spente, urolig, bekymra, lykkelig, trygg, utrygg og viktige for hverandre. Hele livet mitt fram til nå har bært han tett inntil hjertet. Hver kveld før jeg sovner tenker jeg "jeg håper lillebror har det bra!" 

Lillebroren min er til tider (ganske ofte) en mann av få ord. Likevel glimter han til med prating om alt mellom himmel og jordt. Jeg setter pris på de øyeblikkene. Han overrasker meg hver gang han åpner kjeften og skal starte på en samtale. Søte, lille, snille, rolige lillebror. Lager aldri ufred med noen, stiller bare opp for venner og tenker på alle andre fram for seg selv. Han er en enestående person, og jeg er så ufattelig heldig som har fått vokst opp med han.